The sun will come out tomorrow...

Ved sengekanten lurer mamma på om Jonathan gleder seg til å være i barnehagen i morgen.
Nei, svarer han. Jeg skal begynne i ny barnehage jeg. Jaha?

Ja, den skal hete Lade barnehage. Og der går store Trygve, en Robin, en Donald Duck, da begynner mamma å le litt, men får streng beskjed om å ikke le av Donald.

Det går 5 Jonathan `er i denne barnehagen. Jonathan viser hvor mange fingre fem er, slik at han er sikker på at mamma henger med. Der går det også en store Jesper, en lille Jesper, og en kjempe stor Odin. Er det ingen jenter der da? lurer mamma. Jo, Oskar og Ella er der. Den siste gutten heter Sabel. Sabel? – lurer mamma. Ja, og han er så stor; Jonathan viser fram med hendene sine at Sabel er ca 40 cm stor. Så kan det godt være en Martin også. Men ingen Samuel sier Jonathan. Jeg gleder meg til å dra i den barnehagen jeg! Jonathan er så fornøyd med ideen sin at han ikke klarer å legge hodet på puta. Han liker seg i denne verden hvor alt er mulig.

Vet du hvor vi skal i morgen ,mamma? Vi skal på jobb, svarer mamma litt traust og kjedelig. Nei, vi skal i Dinoland. Jaha, hva er det lurer mamma. Der har de en stor rusjebane, trampoline, hoppeslott og superartige husker. Du, jeg, pappa og William. Jonathan viser meg hvor fort rusjebanen går og hvor høyt vi kan hoppe på trampolina. Han tegner og forklarer med fingrene ut i lufta. Ikke sant, mamma?
I et øyeblikk klarer mamma å forestille seg denne idylliske dagen. I hodet hennes er det en solrik dag. Picnikk i parken. Perfekte matpakker, blide barn, mor og far ler av hverandres kommentarer. Nå begynner hun også å glede seg til i morgen. Selv om hun innerst inne vet at hun kommer til å våkne til en helt vanlig onsdag, men for et lite øyeblikk lar hun seg lure. Sant, Jonathan. God natt. Jonathan gir et slengkyss og sier -.den for i hjerte ditt mamma.
Ja, rett i hjerte!