lørdag 4. mai 2013

Supermammakrefter

Med en halvsyk fire åring og en baby tar mamma turen ned til politistasjonen for å ordne pass. Hun har lest om økende køer og lengre behandlingstid, så nå kunne hun ikke vente lengre. Hun skal nemlig på ferie.
Storebror er urolig og synes dette er såååååå kjedelig. Han legger seg ned på gulvet i protest, så kjedelig er det. Mamma gjør så godt hun kan for å få lillebror på 8 mnd til å ikke smile, se på den grønne lampen og sitte helt i ro. Vi sitter litt til venstre, litt til høyre, litt høyere, litt lavere, helt stille. Lillebror blir godkjent og storebror kan endelig sette seg i stolen. Mens mamma svarer på spørsmål om hvorfor storebror ikke kan smile,  hvorfor han skal se på den grønne lampen og hvorfor han må sitte helt i ro, åler lillebror seg rundt på det godt brukte gulvet. Storebror blir også godkjent. Mamma må gjøre kjedelig voksenting som å signere på papirer og betale for morroa. Storebror drar lillebror i foten, slik som storebrødre gjør. Det virker som lillebror også skjønner at det er sånn det må være. Han protesterer ikke.
På vei til bilen leter mamma i lomma si. Hun finner de ikke. Nøklene.
Først tenker hun at hun er stressa og at de må være i lomma. Hun leter igjen. Jakkelommer og bukselommer. Hun finner mye rart, men ingen nøkler. Storebror har en innrømmelse; Jeg tok nøklene dine. Jeg tok de fra jakkelomma di, men så mistet jeg de. Jeg husker ikke hvor. Mamma drar med seg gutta tilbake på lensmannskontoret og engasjerer hele kontoret i søket etter nøklene. Til og med i søpla leter hun. Hun finner ikke nøklene, de er helt borte og hun må ringe mormor for å bli hentet.
 
De må vente en stund. Med baby på fanget og en sliten fireåring  sitter mamma å tenker. Hun tenker at hun har jammen forandret seg mye de siste årene.
 Hun brukte nemlig ikke å være en jente som satt med hodet i søppelbøtta på lensmannskontoret.
Nå gjør hun det med den største selvfølge.
Hun brukte å være ei jente med sans for orden og god tid. Nå er hun alltid litt for sent ut og aner ikke hvor hun har noen ting.
Når hun låser døra om kvelden er hun fornøyd med at hun har fått tre gutter i seng, og at iallefall to av de har pusset tennene, og lest eventyr.
 De er klare for en ny natt og en ny dag. Hurra.
 
Bilnøklene fant hun i genseren til storebror. Etter vi kom hjem. Den andre jenta hadde blitt sint og flau over hele dramaet. Mamma ble lettet over at hun slapp å bekymre seg mer om de der nøklene.
Hun savner den roen og ryddigheten hun hadde før, men hun vil aldri bytte det mot de nye supermammakreftene, evnen til å gjøre tre ting samtidig og  engasjere hele lensmannskotoret i leting etter et par nøkler. Det er nemlig veldig kjekt å kunne!
 
 
 
 
Å være supermamma er iallefall ikke kjedelig.

10 kommentarer:

  1. Ha, ha...det er absolutt mye en mamma må kunne ja. Superkreftene er gode å ha. Nå er jeg glad at tre små er lagt her. Selv om bare en fikk pusset tennene. Supermammaen skal finne smågodt og ikke gjøre noen ting. Du skriver kjempebra!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Heidi! Kos deg med smågodtskåla og lørdagskvelden :)

      Slett
  2. Jeg kjenner meg veldig igjen, selv om mine supermamma-krefter enda er i voksefasen.. :)

    SvarSlett
  3. haha, bra heidi! :)) High five for oss supermums:)

    SvarSlett
  4. Jeg må bare smile og tenker at det er godt den andre jenta ikke vet hva supermammaen etterhvert vil se på som helt normalt:) Er enig med Heidi over her - du skriver veldig godt. Og det er alltid like koselig å lese de små hverdagsglimtene dine:)

    Ha ei god ny uke kjære du
    varm klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Hanne- riktig god uke til deg også:) god klem

      Slett
  5. Jeg syns jeg ser dere. Fine du. Jeg tenker også at den gamle jenta ville fått helt sjokk. Hun som, i mitt tilfelle, hatet å lage mat (som nå lager all barnemat fra bunn), som overså rot(men nå rydder dagen lang...OG fremdeles overser mye rot), som gjorde hundre ting om dagen (fremdeles slik, men de hundre tingene er noen helt andre). Vi mista flyet hjem på fredag fra Spania. DET hadde ikke skjedd den gamle jenta. I siste liten, ja, men ikke etter at innskjekking er stengt...

    Veldig moro å lese det du skriver.

    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. oj, da hadde jeg blitt rimelig stressa ! Men skjønner at det også gikk bra, heldigvis:) nei, det er ikke kjedelig å være supermamma!

      Slett
  6. Hehe så bra skrevet Heidi! Eg kjenner meg godt igjen i supermamma kreftene ;) Fin blogg;) Louise

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Lousie :)Supermammakrefter er kjekt å ha!

      Slett